krysser beina i håp om at øynene skal følge etter
har aldri helt skjønt hvordan man skjeler
men jeg blir fortalt at jeg gjør det
jeg tror jeg ser meg selv bedre på den måten
kanskje det er grunnen til at jeg føler meg forfulgt
legger armene i kryss
hvordan går jeg nå igjen
et bein foran det andre
hendene i hver sin lomme
okei nå går jeg
går jeg rart
hm tror kanskje jeg går litt rart
håper ikke jeg går litt rart
håper jeg går litt vanlig
har alltid hendene i lommene
fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal bevege de mens jeg går
frem og tilbake
som et ur kanskje
eller hengende ned
som et timeglass
fylt med vann
bpmen på denne sangen er cirka hundreogtrettiåtte
så jeg går i et tempo på cirka sekstini
hundreogtrettiåtte par med bein har krysset veien nå
stoppet
sett seg for
gått over veien
kanskje takket sjåføren som stoppet for de
jeg pleier alltid å takke sjåføren
litt som knausgård
han og gjorde det skrev han
skinnvesken gnager seg inn i skulderen min
later som ingenting
vil ikke vise tegn til svakhet
man kan bli drept på den måten
der er noen jeg kjenner
går andre veien
passer ikke å hilse i dag
min hemmelighet
er at jeg aldri forteller hemmeligheter
går i sirkler
rundt på et kjøpesenter fylt med ting
ting
t i n g
g n i t

t
i
n
g

ingen
t
i
n
g

rundt på et kjøpesenter fylt med ingen
t
i
n
g

håper ingen ser meg nå

                                ( m e g )
( i n g e n )
( t i n g )

(h)åp[n]er [øynene]
ingen
ser
meg
nå