å for et ambivalent liv jeg lever i en stor smørje full av følelser og misforståelser og argumenter som ikke holder mål i forhold til hva det er som er galt men er det ikke alltid sånn at alt egentlig er ambivalent til slutt om man tenker seg litt om for hadde alt vært rett frem hele tiden ville jeg nok kjedet meg og det tror jeg nok alle andre ville gjort også for rett frem er ganske kjedelig kan vel sammenligne det med spill eller bøker eller filmer eller hva som helst egentlig det er mest spennende når det er litt vanskelig og rotete og uoversiktelig men det er kanskje bare jeg som synes det eller kanskje ikke

 

i dag satt jeg på bussen og ble kvalm som jeg har blitt litt for ofte i det siste
har alltid likt buss
der har jeg klart å samle tankene mine på en helt annen måte
litt som i dusjen
eller i sengen etter klokken to
men nå virker det som om det er slutt for tenkingen på bussen
håper ikke det
liker fortsatt buss
selv om den gjør meg kvalm
alt for varmt kanskje
ja
alt for varmt
en evig forbannelse det der med varmen
kanskje jeg burde kle meg litt lettere selv om jeg vil fryse etterhvert så er det bedre å fryse enn å være for varm
har alltid vært litt for varm
ubehagelig
men høsten er fin og det har vært enkelt å være denne høsten
har bare grått et par ganger og det er kanskje ny rekord tror jeg
trikset er å ikke høre på trist musikk
eller å tenne lys
eller å ha en fin kjæreste sånn som jeg har
skulle ønske livet var litt mer som en tvserie da men like greit at det ikke er det for i tvserier ser man aldri på tvserier og jeg liker tvserier så jeg
trives kanskje best i den virkelige verden allikevel
greit nok å være manusforfatter for mitt eget liv ihvertfall
selv om det kan bli omskrevet av andre til andre eller til meg
men det går bra

 

savner å glede meg til neste årstid

men julen blir fin
romjulen blir tom
men julen blir fin
det blir den alltid