knytter skoene i takt med skjelvingen
skjelvingen jeg ikke aner hvor kommer fra
har alltid blitt fortalt at det er indre uro
men jeg hører ingen uro i meg
kanskje det er for lite vind
isåfall burde jeg åpne vinduet og slippe vinden inn så uroen i meg lager fine lyder istedet for å luske rundt i kroppen min og lage uroligheter
skulle ønske raseriet i meg raste sammen
skulle ønske humørsvingningene mine fant veien ut av svingen og forsvant utfor en skråning og aldri kom tilbake igjen noensinne
skulle ønske hjertet sluttet å slå raskere og at pusten sluttet å tulle med meg når jeg har det såkalt vondt
skulle ønske alt bare var fint som det er når jeg kjører scooter og roper på sanger jeg liker men aldri tør å synge for noen men når jeg kjører scooter er det ingen som hører det uansett siden det ikke er lov å ha folk bakpå scooteren og fordi folk ikke har vinduene åpne men hvis de faktisk har det så blir det litt flaut men ikke flaut nok til at jeg slutter å rope på sanger jeg liker siden det er det eneste stedet jeg faktisk tør å rope på de og ingen ingen ingen ingen får lov til å ødelegge det for meg ikke engang en cabriolet
lizard state
lizard state
lizard state
border/line
lizard state
furthest thing from perfect like everyone i know (unntatt én)
kanaliserer alle kanalene gjennom en kanal i hodet på samme størrelse som canal du midi
sky (meg)
|
|
|
vanndam (vanndam)
Det er akkurat som om tankene mine er skrevet i en fremmeds blogg. så vakkert og vondt, uten helt å vite hvorfor. du burde gi ut en bok, syns jeg. og da skal jeg komme på boklanseringen og kjøpe bok fylt med gjenkjennelige tanker.
åh tusen tusen takk. tviler på at jeg noensinne klarer å skrive en hel bok men om jeg gjør det så får ihvertfall internett vite om det
Elsker alt du skriver! tårene renner så fort jeg starter, er det så fint og sårt. så glad jeg kom over denne bloggen. Ønsker meg mer, mye mer.
åååå tusen hjertelig takk – det betyr veldig mye