akkurat nå er jeg et parkeringshus
med hundre og femten plasser jeg aldri kommer til å klare å plassere de rette bilene på
med hundre og femten tanker jeg aldri kommer til å klare å plassere på de rette plassene
med hundre og femten følelser jeg aldri kommer til å klare å plassere på de rette plassene

plass plass plass plass flere tusen plasser kanskje

akkurat nå er jeg et fluoriserende lys i fjerde etasje på parkeringshuset som ligger like ved togstasjonen selv om det egentlig bare finnes tre etasjer der så er jeg et fluoriserende lys i fjerde etasje og sånn er det bare
akkurat nå er jeg personen som ikke klarer å lukeparkere fordi jeg får det fluoriserende lyset fra fjerde etasje i øynene mine som er hull
akkurat nå er jeg et virrvarr av gode følelser
akkurat nå er jeg sliten

jeg er: //sorte biler//sortkledde mennesker som løper og hopper og river av seg huden og håret og drar ut tennene fordi de ikke forstår hvorfor de er i en etasje med fluoriserende lys som ikke finnes//sorte biler//hvite biler//slitne biler//biler som ikke vet at de er biler//biler som skulle ønske de var bedre biler//biler som skulle ønske de var en bedre bil for bilen vedsiden av//biler som skulle ønske de var fornøyde med seg selv samme hva de andre bilene sa//

det har vært vanskelig å ikke kunne skrive
og jeg har nesten ikke negler igjen på fingrene